Dag 1: En hard start

 

Endelig er dagen kommet, flere år med drømmer og et helt år med forberedelser har alt kommet ned til denne dagen. Vi er klare (tror vi) til å ta fatt på en tur som etter planen vil se oss bo om bord i 15 til 18 måneder. Båten er klargjort for langtur og vi krysser fingre for at vi har husket alt og fikset alt som fikses kan. Om bord har vi alt tenkelig utstyr, solcellepanel, forlenget ankerkjettingen, sikkerhetsutstyr, mat for flere uker, pluss en haug med andre ting. Vi har alle tatt VHF kurs, slik at vi kan snakke med andre båter og kystvakten og ulike kystradioer. Vi har vært på flere foredrag om hva som kreves for å legge ut på langtur og vi har snakket med flere erfarne seilere som alle har flere lignende turer bak seg. Alle oss ombord som ikke har erfaring og egentlig ikke vet hva vi har sagt ja til, har fortært en rekke bøker og vi har sett Cast Away med Tom Hanks gjentatte ganger. Vet ikke om det hjelper så mye, men for sikkerhets skyld har vi alle med oss en fotball hver.

 

Ruten er planlagt

Etter mange måneder med planlegging er første del av ruten plottet inn og med god hjelp fra langt mer erfarne seilere, har vi bestemt at turen som starter på Aker brygge i Oslo skal gå videre ned norskekysten mot Mandal, før vi setter kurs for Skottland hvor vi skal følge Caledoniakanalen med sluser gjennom Skottland. Etter planen skal vi tilbringe noen dager i Skottland for å gå over hele båten og vurdere om det er noe vi har glemt og reparere eventuelle feil. Videre skal turen ta oss nedover kysten mot Irland, før vi tar turen over Frankrike, nedover kysten av Frankrike og ned til Portugal. Det hele høres jo ikke så vanskelig ut liksom.

 

Sjøbein og oppkast

Det siste året har vi hatt flere kortere turer slik at vi som ikke er så bevandret på båt skulle få kontroll på våre sjøbein. Alle disse turene hadde gått strålende og selv både Hanne og Terje som har minst erfaring tok relativt lett til det hele. Nå skal det sies at vi ikke akkurat var ute i dårlig vær, men vi var gjennom noen meters bølger på veien til Danmark. Det var dog ikke noe i forhold til det som ventet oss når vi la ut fra Mandal. Været hadde vært bra så langt og vi jobbet godt som et team. Nå skal vi ikke legge skjul på at det var mye nerver om bord og i det vi forlot Mandal var det en stille gjeng som nok alle sa en stille bønn for seg selv. De første timene gikk meget rolig for seg og sakte men sikkert begynte alle å nyte turen og nervene roet seg betydelig. Det var til Børge bemerket at skyene plutselig hadde endret farge og de hvite koslige godværsskyene så mer ut som noe hente ut av en skrekkfilm. Vi var ikke forberedt på uvær første dagen. Vi hadde planlagt nøye og vi følte oss trygg på at været skulle holde seg mange sjømil unna ruten vår. Vi skjønte raskt at værgudene hadde helt andre planer og i løpet av bare 30 minutter befant vi oss i sjø ingen av oss hadde opplevd før. Vår nyervervede kunnskap om seiling skulle få kjørt seg allerede første dagen og vi innså fort at våre sjøbein var like vaklende som en nyfødt kalv. Magen var det ikke bedre med heller. Det ble noen tøffe timer første natten og Børge stakkars, måtte stå til rors 26 timer strakt. Vi andre hadde mer enn nok med å kaste opp og holde oss fast.

 

Neste morgen, var værgudene igjen på vår side og på vei inn til Skottland fikk Børge endelig noen timer med velfortjent hvile.