Fremme i Karibien

 

Det skal sies at denne posten er vanskelig å skive. Ikke for det, vi vet hva vi vil formidle, men å sette ord på hvor vi befinner oss nå er vanskelig. Her sitter man altså på en sydhavsøy i Karibien 50 dager etter at vi forlot Oslo. Sitter nå på en kritthvit sandstrand og ser utover et smaragdgrønt hav som ligger som et speil foran oss. Vi har vært her nå i 5 dager, vi skulle etter planen allerede ha satt snuten videre, men etter å ha bodd oppå hverandre i over en måned, var det utrolig godt for alle involverte å få litt privatliv. Selv ekteparet om bord har sovet hver for seg i en hengekøye på stranden de siste dagen. Siden vi ankom Tintamar har vi nesten ikke snakket sammen. Ikke at vi er sure på hverandre eller ikke er venner lengre. Tverimot, vi bare trengte noen dager på å innse at vi klarte det jaggu meg! Med liten til ingen kunnskap har vi fire sammen klart å krysse hele nordatlanteren. Skal ikke legge skjul på at det til tider var tøffe tak om bord. Lite søvn og enda mindre privatliv et ikke akkurat oppskriften på en flott ferie, men alt i alt tror jeg vi alle sammen kan si oss enig om at det har gått bedre enn vi forventet. Akkurat nå er alle kranglene og diskusjonene om hvem som lot de sure sokkene ligge i køya glemt og vi bare nyter å ha kommet frem.

 

En verden av venner

Da vi satte ut fra Norge for mer enn seks uker siden, hadde vi ærlig talt aldri forventet å oppleve så mye på vei ned til Karibien. Selvsagt var turen i seg selv målet, men det er noe med det. Man gleder seg jo til å komme frem og til tider var ventetiden lang, men underveis møtte vi en verden av flotte mennesker og enn så rart det høres ut når man sitter på en sandstrand i paradis, så gleder vi oss til returen til Norge. Er ennå ikke kommet helt dit at vi gleder meg til å komme hjem til Norge, men vi gleder oss til å treffe alle vi traff på tur ned hit igjen. Tom og Shannon som vi møtte i Skottland, et herlig ektepar fra Sveits og Romania, som nå drev havnepub i Inveness. Gutta på The park inn i Irland, en herlig gjeng som inviterte oss til å bo gratis og lærte oss hva ekte øl og pubkultur handler om. Så er det Raffa, fra Lagos, i Portugal. En mer vennlig person skal man lete lenge etter. Han var vår guide i flere dager og viste oss Vasco da Gama museet og lærte oss om Portugals lange og stolte sjøfartshistorie. Minnene er mange og kjære.

 

De første dagene i paradis

Som nevnt er det noen få dager siden vi ankom Karibien og for alle som måtte lure, det skuffet ikke. Gud bedre så vakkert det er her. Uansett hvor man ser så er man omgitt av flotte grønne øyer og krystallklart vann. På vei inn til Martinique fikk vi besøk av en stor flokk delfiner som prikken over i’en. Planen videre er satt helt på hold. Den planen vi en gang hadde er glemt og vi tar hver dag som det kommer. Mulighetene her nede er så mange og det er så vakkert at man blir fattig på ord. Maten er formidabel og menneskene er vennlige og utrolig hjelpsomme. Så langt har vi ikke bestemt oss for hvor vi skal slå leir ennå, men planen er å finne oss en øy hvor vi kan bo og ha utgangspunkt for kortere turer. Terje og Hanne har lyst til å bosette seg fast på en øy noen måneder og Stuart ønsker å sette sine fotavtrykk på så mange øyer som mulig. Undertegnede er for nå mer enn fornøyd med å ha geleidet oss alle trygt i havn.